Kommuneplanen skal gje overordna føringar som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Gjeldande kommuneplan er for perioden 2020-2032. Framtidig samfunnsutvikling stoppar ikkje der. Arealendringar og nedbygging som blir gjort no, vil ha betydning for alle framtidige vossingar. Sett på bakgrunn av det betydelege naturtapet Voss, Noreg og verda har hatt dei siste 10-åra, så er ansvaret stort for dagens politikarar. Skal Voss ha eit sentrumsnært frilufts- og rekreasjonsområde der sjølve skogen er verktøyet for naturoppleving, folkehelse og bulyst? Vil eit park-aktig område eller utsikt til (og lyd frå) eit industriområde ha same effekt?

I føresegnene til kommuneplanen for 2020-2032 seier Voss herad:

"Omsyn friluftsliv OM530: I desse områda er friluftsinteressene viktige og ein skal unngå tiltak/ inngrep som kan forringa opplevinga og bruken av områda til friluftsliv."

"Bømoen ligg inne som viktig område for friluftsliv, men i tillegg er traseen til «Bømoløypa» vist som omsynsone 530 på plankartet. Traseen skal ha ei breidde på ca. 30 m, inklusiv buffersoner. Bømoløypa skal ivaretakast som ei samanhengjande rundløype. Mindre endring av traseen kan tillatast, men på ein slik måte at tilbodet framstår med tilsvarande funksjon og kvalitet som i dag."

Henta frå Voss herad si nettside:

Kommuneplanen sin arealdel vart vedteken av Voss heradsstyre 22.10.20, sak 102/20, i medhald av plan- og bygningslova § 11-15. Heradsstyret sitt vedtak om kommuneplan kan ikkje påklagast. Kommuneplanen er Voss herad sin overordna plan som legg føringar for utvikling, aktivitetar og framtidig arealbruk. Arealdelen er bindande og består av planskildring, plankart, planføresegner og retningsliner, og tilhøyrande vedlegg.

plankart friluftsliv
Bømoen har lenge vore eit lett tilgjengeleg og sentrumsnært friluftsområde, viktig for fysisk og psykisk helse for alle generasjonar. Foto: Anne Gjeraker / Visit Voss

Krav til planleggingen gitt direkte i plan- og bygningsloven:

  • Prinsippet om universell utforming.
  • Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår.
  • Estetisk utforming av omgivelsene.
  • I 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap med mer.
  • Langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal det i kommuneplanen fastsettes en byggeforbudsgrense på inntil 100 meter.
  • Sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer.
  • Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale forskjeller.
  • Ta klimahensyn gjennom reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer, herunder gjennom løsninger for energiforsyning, areal og transport.
  • Fremme samfunnssikkerhet ved å forbygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur med mer.
  • Legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur.

Generelle utredningskrav gitt direkte i loven:

  • Krav om planprogram ved varsling av planoppstart for alle planer som alltid skal konsekvensutredes.
  • Ved offentlig ettersyn skal alle planforslag ha en planbeskrivelse som bl.a. beskriver planens virkninger og forholdet til rammer og retningslinjer som gjelder for området.
  • Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av planer for utbygging.
  • Forskrifter etter plan- og bygningsloven
    - Forskrift om kart, stadfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister
    - Forskrift om konsekvensutredninger
    - Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven

 

Plan- og bygningslova;

§ 11-5. Kommuneplanens arealdel

Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område.

Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt.

Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.

§ 11-6. Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11-16.

Tiltak etter § 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner.

§ 11-8. Hensynssoner

Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, kan markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal.

Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.

C. Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.

Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. 

§ 11-15.Vedtak av kommuneplan

Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling.

Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, statsforvalteren, regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter.

Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages.

plankart friluftsliv
Markeringa på kartet viser området heradsstyret i 2020 bestemte skulle vera ei omsynssone for friluftsliv. (Klikk på kartet for full storleik.)

Miljødirektoratet om hensynssoner

Føringer som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn når reguleringsplan utarbeides. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan. Se plan- og bygningsloven § 12-6 med bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 12-7. Føringene kan alternativt innarbeides i andre arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

Ved planer om inngrep bør planbeskrivelsen få fram hvordan planområdet og influensområdet brukes til friluftsliv i forkant av utbyggingen. Virkninger av planen bør vurderes opp mot de mulighetene folk som bruker området i dag, har til å fortsette med turer og aktiviteter. Derfor er det blant annet viktig å få med om det finnes alternative tur- og aktivitetsområder i nærheten av den planlagte utbyggingen.

Vær også oppmerksom på at friluftslivet er sammensatt. Det er forskjellige utøvere, og de kan bruke områdene på forskjellige måter. Avhengig av kompleksiteten i saken kan det være behov for å skille mellom ulike brukergrupper og beskrive konsekvenser for hver av dem.

Nyttig lesnad for folkevalde og alle andre: Miljødirektoratet: Hvorfor og hvordan planlegge MARKAOMRÅDER